Emballasjeforsks årsrapport for 2024 er nå tilgjengelig på nett.
I årsrapporten kan man bl.a. lese om en hyggelig vekst i forskningsvolum, omtale av spesifikke forskningsprosjekter, og man kan se en oversikt over alle pågående forskningsprosjekter i Emballasjeforsk.
God lesing!
Til Emballasjeforeningens medlemmer
Det innkalles til ordinær generalforsamling i Den norske emballasjeforening torsdag 6. mars 2025 klokken 17:00, på Hotel Continental, Oslo.
Sakspapirer sendes per epost til hovedkontakten hos våre medlemmer.
Det arrangeres fagseminar i forkant av generalforsamlingen fra 15:00 – 16:30.
Generalforsamlingen starter kl. 17:00.
Umiddelbart etter generalforsamlingen, ca kl 18.30, serveres en treretters meny. Faktura for deltakelse på middagen vil bli ettersendt den enkelte i etterkant. NB! Husk å oppgi i påmeldingen hvorvidt man ønsker å delta på middag eller ikke.
Program for fagseminar:
Sakliste
1. Åpning ved styrets leder
2. Valg av møteleder, referent og to representanter til å underskrive protokollen
3. Godkjenning av innkalling og sakliste
4. Årsmelding 2024
5. Regnskap 2024
6. Medlemskontingent 2025 og avgiftssystem, forslag til endringer
7. Budsjett 2025
8. Arbeidsprogram 2025
9. Vedtekter, forslag til endringer
10. Valg av revisor
11. Valg av medlemmer til styret etter innstilling fra valgkomiteen
12. Valg av styrets leder
13. Valg av styrets nestleder
14. Valg av valgkomité etter innstilling fra styret
Tid: tirsdag 4. mars kl. 09:00 – 10:00
Sted: Microsoft Teams
Påmelding: Her
Velkommen til årsmøte i Emballasjeforsk. Arrangementet avholdes digitalt i Microsoft Teams tirsdag 4. mars kl. 09:00 – 10:00. Vel møtt!
Sakliste
1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
2. To til å underskrive protokollen
3. Årsrapport for 2024
4. Innkomne saker
– Omorganisering av Emballasjeforsk
5. Medlemskontingent
6. Aktivitetsplan 2025
7. Valg av medlemmer til arbeidsgruppe
I januar 2024 lanserte den danske byen Århus sitt treårige prosjekt for gjenbrukbar take-away-emballasje, i håp om å etablere et konseptbevis for å demonstrere gjennomførbarheten og fordelene ved å gå over fra engangs- til gjenbrukbar take-away-emballasje, samt kravene for utvikling i stor skala.
Pilotprosjektet har fått navnet «REUSABLE» og gjennomføres i samarbeid med TOMRA. Kunder får tilbud om å få drikken de kjøper i en gjenbrukbar kopp med pant på fem danske kroner. Rundt omkring i Århus er det satt opp pantemaskiner hvor koppene kan leveres og brukerne blir tilbakebetalt.
Dataene som nå er publisert, baserer seg på 1039 intervjuer med beboere i Århus. Intervjuene viser at befolkningen totalt sett er fornøyd med løsningen. Ifølge TOMRA, viser tallene at personer som bruker REUSABLE-koppene mer enn innimellom er mer fornøyde med systemet enn personer som kun prøver løsningen en gang eller få ganger.
På spørsmål om hva som skal til for å ta i bruk løsningen, ble flere oppsamlingspunkter i nærheten av utsalgssteder fremhevet som den viktigste faktoren.
I fjor sommer ble mer enn 95.000 REUSABLE-kopper solgt i løpet av en ti-dagers periode under Festuge-festivalen i Århus, og i løpet av det første året prosjektet gikk, ble mer enn 750.000 ombrukskopper returnert. Dette tilsvarer ca. 7500 søppelkasser med engangskopper.
Gjennom prosjektets andre leveår, planlegger TOMRA å plassere ut pantemaskiner som godtar både ombrukskopper og matemballasje.
Flere store aktører, som Costa Coffee, Caffè Nero og Burger King, i tillegg til flere lokale kafeer, samarbeider for å innføre pantekopper til folk på farta.
Kunder som kjøper drikke hos utsalgsstedene vil få tilbud om å bruke en «Borrow Cup» med pant på ett pund istedenfor en vanlig engangskopp. Ved å benytte seg av en slik flerbrukskopp vil også kundene få fordeler, som rabatterte priser eller lojalitetsbonuser.
Koppene kommer i tre forskjellige størrelser, og kunder levere dem tilbake på alle utsalgssteder som deltar i prosjektet. Kunder kan også velge å bruke dem igjen, bytte til en ren gjenbrukskopp, eller få pengene tilbake.
Det brukes over tre milliarder engangskopper årlig i Storbritannia. En undersøkelse gjennomført av miljøorganisasjonen Hubbub viser at nesten 75 prosent av britene eier en gjenbrukskopp, men at kun en tredjedel bruker den minst en gang i måneden. «Borrow Cup»-prosjektet skal teste om en lett tilgjengelig løsning med returpunkter kan føre til mindre bruk av engangskopper.
Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU er nyeste tilskudd i Emballasjeforsk.
NILU er et non-profit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt. Siden oppstarten i 1969 har de vært et luftforskningsinstitutt, men forsker i dag også på omtrent alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre. Dette inkluderer forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter, men også sirkulærøkonomi og digitalisering.
– Vi anser Emballasjeforsk som et sentralt nettverk for NILUs strategiske satsinger innenfor trygge og bærekraftige materialer og produkter. Gjennom vårt medlemskap ønsker vi å styrke samarbeidet med
relevante aktører innen emballasjeområdet i Norge, inkludert forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlige myndigheter, sier Pernilla Bohlin Nizzetto, forskningsdirektør i NILU.
Hun forteller at deres mål i Emballasjeforsk er å bidra til utviklingen av innovative og bærekraftige løsninger som kan erstatte tradisjonelle materialer og praksiser, samtidig som de vil sikre at produktene oppfyller de høyeste standarder for trygghet og miljøvennlighet.
NILU ser på medlemskapet i Emballasjeforsk som en verdifull mulighet til å bidra i utviklingen av trygge og bærekraftige emballasje og produkter i Norge.
– Dette gir oss en plattform for å aktivt påvirke framtidige standarder og praksiser innen emballasje og produktutvikling, med spesielt fokus på bærekraft og miljøvennlighet. Samtidig ser vi medlemskapet som en viktig arena for å bygge strategiske partnerskap med andre aktører i bransjen, inkludert forskningsinstitusjoner, industribedrifter og offentlige myndigheter, sier Bohlin Nizzetto.
NILU, ved sivilingeniør Ingeborg Lysberg og senioringeniør Jøran Solnes Skaar «debuterte» i bransjen med foredrag på Emballasjedagene. Her fortalte de om deres forskning på utlekking av bisfenoler fra emballasje til næringsmidler.
NILU har også nylig opprettet et kompetansesenter for produktanalyser. Det tilbyr en holistisk tilnærming for analyse og vurdering av materialer og produkter innenfor trygghet og bærekraft. Senteret kombinerer avanserte laboratoriefasiliteter med en bred faglig ekspertise innen kjemisk analyse, toksikologi, livssyklusanalyse og «Safe and Sustainable by Design» (SSbD).
– Dette helhetlige perspektivet gjør det mulig å tilby skreddersydde løsninger som dekker både helse-, miljø-, og bærekraftskrav. I tillegg til å analysere spesifikke kjemikalier som for eksempel PFAS og bisfenoler, er senteret ledende innen «non-target»-analyser, som avslører uventede stoffer i materialer, sier Bohlin Nizzetto.
Vi ønsker NILU hjertelig velkommen i Emballasjeforsk og gleder oss til å bli bedre kjent med dem!
Under Emballasjedagene ble det delt ut tre priser. Les om dem her.
Optimeringsprisen gikk til BAMA Gruppen for Kryssplasting med strekkfilm
Juryens begrunnelse: Bama har jobbet frem en ny pakkemetode med sterkere strekkfilm som kryssplastes for tomater. Dette har resultert i reduksjon i materialbruk på 34% og tidsbruk på 15%. I tillegg har det resultert i bedre ventlasjon og mindre mugne tomater, og terminalene anser den nye plasten som bedre å jobbe med.
Juryen ser det som meget positivt at det jobbes med å finne nye måter å løse utfordringer i distribusjonen av varer på. At Bama her har lykkes med å øke holdbarheten samtidig som materialforbruk reduseres, og dette gjøres på en måte som er lettere å jobbe med og sparer tid og penger, må det ansees som en meget god forbedring.
Optimeringsprisen ble delt ut av Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen for å skape oppmerksomhet rundt og hedre emballasjeforbedringer i Norge.
Åse Øygarden, emballasjesjef i BAMA og styremedlem i Emballasjeforsk, vant Emballasjefagprisen 2024.
Juryens begrunnelse: Årets vinner tildeles Emballasjefagprisen for sin enestående innsats og engasjement innen emballasjefaget. I flere år har hen vært en sentral pådriver og nøkkelperson på sin arbeidsplass, hvor vinnerens åpne og systematiske tilnærming til komplekse problemstillinger har vært avgjørende for selskapets arbeid og fokus innen emballering og emballasjeutvikling.
Vinnerens dyptgående kunnskap, presisjon og genuine engasjement går langt utover det som kan forventes i hens rolle. Emballasjefagprisvinneren viser imponerende innsikt og forståelse for bærekraftsutfordringer og fremstår som både ydmyk og realistisk i møte med endringer og krevende prosesser. Samtidig er hen nysgjerrig og fremoverlent, med et brennende ønske om å utforske innovasjonens og forskningens muligheter.
Hens evne til å dele av sin kunnskap og inspirere andre gjør hen til en enestående representant for sitt fagfelt. Med sin erfaring, kreativitet og sterke fokus på bærekraft har vinneren gjort en formidabel innsats både som medlem i Emballasjeforeningens fagnettverk og som foredragsholder.
Emballasjefagprisen deles ut av Emballasjeforeningen til enkeltpersoner som, utover stilling og tittel i bedriften, har utmerket seg med et spesielt engasjement og har bidratt med kunnskapsdeling om emballasje og emballering i Emballasjeforeningen.
Juryen besto av Morten Aas, leder for emballasjeutvikling i TINE, Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima, og fjorårets Emballasjefagprisvinner Ole-Anton Bakke, emballasjesjef i Jotun.
Helga Næs, forskningssjef i Nofima og styreleder i Emballasjeforsk fikk Emballasjeforeningens hederspris.
Juryens begrunnelse: Helga Næs har vært styreleder i Emballasjeforsk siden 2012, og har tidligere vært styremedlem i Emballasjeforeningen gjennom flere år.
Som styreleder i Emballasjeforsk har hun ledet et nettverk som har sett en gledelig vekst i forskningsvolum målt i kroner, fra 40 MNOK i 2012 til ca. 90 MNOK i 2024.
Næs har vært sentral i arbeidet med å dra opp felles prosjekter: Senter for forskningsdrevet innovasjon, Smartpack-prosjektet som fikk finansiering fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune over flere år, Circular Packaging Cluster som fikk tildelt Arenastatus i Innovasjon Norge med finansiering over tre år, og sist, men ikke minst, Grønn plattform-prosjektet Re3-Plast, som er det største emballasje- og emballeringsprosjektet vi noensinne har hatt, med en tildeling på 67 MNOK fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.
I tillegg har hun aktivt fremmet og markedsført både Emballasjeforsk og Emballasjeforeningen på en god måte.
Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima og Solenne Roudot, fagleder for emballasje i TINE SA og styremedlem i Emballasjeforsk, presenterte Grønn plattform-prosjektet Re3-Plast på Emballasjedagene 2024.
Grønn plattform er en nasjonal satsing som støtter forskning- og innovasjonsbasert omstilling i næringslivet. Re3-Plast har som mål å utvikle tekniske løsninger som adresserer sentrale utfordringer knyttet til EUs nye forordning for emballasje og emballasjeavfall. Prosjektet skal bidra til å redusere behovet for ny plast i matkontaktemballasje, samt kutte klimagassutslipp fra både produksjon og energigjenvinning av plastemballasje.
Prosjektet ledes av Nofima og eies av Nortura, med et bredt konsortium av samarbeidspartnere, inkludert Emballasjeforeningen. Re3-Plast er strukturert rundt tre hovedpilarer: Reduce, Reuse og Recycle, som igjen består av flere underprosjekter. Fokusområdene inkluderer utvikling av nye emballasjeløsninger, maskiner, pakkemetoder, materialsammensetninger, design for ombruk og design for gjenvinning.
Så langt i prosjektet har TINE testet holdbarheten til spann brukt til naturell yoghurt ved gjentatt bruk. Spannene ble utsatt for simuleringer som inkluderte fjerning av yoghurt med skje, sklling, vasking, tørking og ny fylling av yoghurt. Testene ble utført i henhold til TINEs hygienekrav. Spannets mekaniske egenskaper ble ikke svekket med gjentatt bruk og vask, men bruk av metallskje førte imidlertid til riper i bunnen av spannet, noe som kan gi mikrobiologiske utfordringer.
Veien videre for denne delen av Re3-Plast-prosjektet blir mer testing, med fokus på materialtype, mengde og emballasjedesign. I tillegg vil TINE stressteste vaskerutinen, og simulere kretsløpet med fokus på logistikk og sporbarhet.
I denne spalten stiller vi en rekke av foredragsholderne på Emballasjedagene 2024 fem kjappe emballasjespørsmål. I tråd med tidens ånd gjenbruker vi spørsmålene i hver artikkel. Her får du svarene deres.
Neste ut er Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima.
– Hvordan jobber din arbeidsplass med emballasje?
– Nofima er et matforskningsinstitutt med mange fagfelt hvor emballering av mat er et område. Vi har jobbet med forskning innen emballering av mat i mange år, og jobbet med norsk industri (emballasje og matindustri), andre norske institutter og utenlandske institutter og universitet i en rekke nasjonale og internasjonale prosjekter – i tillegg til direkte oppdrag for norsk industri. Nofima har ledet mange emballasjeprosjekter. Det største prosjektet nå er et Grønn Plattform prosjekt, Re3-Plast. Nofima har i tillegg sekretariatet for Emballasjekonvensjonen.
– Har du deltatt på Emballasjedagene tidligere? Har du et favorittminne derfra, et spesielt foredrag som har satt seg i minne?
– Ja, jeg har deltatt tidligere – nesten hvert år de siste 10-15 årene. Det har vært mange gode og interessant foredrag opp gjennom årene – og vanskelig å dra frem et spesifikt foredrag, men setter stor pris på ærlighet og når produsenter fremhever positive egenskaper ved andre emballasjematerialer enn de selv representerer.
– Kan du oppsummere foredraget ditt i tre stikkord?
– Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast jobber for å
– Hvordan vil du beskrive status i emballasjeverden i dag?
– Forbruk at plast er stort, og utfordringene er knyttet til både selve forbruket av jomfruelig plast og manglende etterbruk, og plast på avveie. Dette har resultert i nye krav som PPWR. Det hersker nok en del usikkerhet knyttet både til kravene og effekten av disse i mange bransjer. For forbruker kan det oppfattes som at fokuset er å kutte plast – og fjerne emballasje helt eller kanskje erstatte med annet materiale – og det veldig ofte uten å inkludere matemballasjens viktigste rolle; ta vare på maten.
– Hvorfor burde folk komme for å høre ditt foredrag?
– Vi vil fortelle om hvordan Norge kan gå foran for å kutte plast og om prosjektet som vil hjelpe norsk industri til å imøtekomme kravene ved innføring av EUs nye emballasje -og emballasjeavfallsdirektiv (PPWR).
Kvalvåg Pettersen holder foredrag med Solenne Roudot, Fagleder emballasje i TINE og styremedlem i Emballasjeforsk, torsdag 21. november kl. 12:15 – 12:35.
Hva: Emballasjedagene
Når: 21. og 22. november
Hvor: Scandic Park Hotell, Sandefjord
Påmelding: Her
Emballasje er for alvor satt på både den nasjonale og den internasjonale dagsorden. Miljødirektoratet foreslår endringer i produsentansvaret, EU innfører ny emballasjeforordning, og kravene for både endel resirkulert materiale i ny emballasje og materialgjenvinning øker.
Programmet på Emballasjedagene gjenspeiler de store endringene vår verdikjede står overfor. Kai-Yee Thim fra Skogsindustrierna vil fortelle om hvordan EU-forordningen (PPWR) påvirker fiberemballasjeindustrien, advokatfirmaet Bull vil presentere Emballasjejussen i et nøtteskall, og handelen møter produsentene til panelsamtale om hvordan flere plikter på produsentene påvirker betydningen av dialog og samhandling i verdikjeden.
I tillegg kan vi by på mange flere kompetansefylte foredrag om emballasje fra både inn- og utland.
Torsdag 21. november er det også festmiddag med underholdning av Charlotte Audestad og utdeling av både Emballasjefagprisen og Optimeringsprisen.
Det hele avsluttes til lunsj fredag 22. november med foredrag av USA-ekspert Sofie Høgestøl om det amerikanske presidentvalget.
